surrogati i Norge

Surrogati i Norge

Antall infertile par i Norge øker synlig fra år til år. Det klareste beviset på dette var statistikken levert av det statlige statistikkbyrået SSB (Statistisk sentralbyrå) som erklærte nedgangen på kvinners fruktbarhetstall fra 1.71 barn per kvinne i 2016 til 1.62 i 2017 og nedgangen i mennenes fruktbarhet rate fra 1.53 til 1.46 barn per mann i løpet av de samme årene. Rapporten for 2018-året vil bli oppdatert 7. mars 2019, forhåpentligvis med mer tilfredsstillende tall.

Er surrogati lovlig i Norge?

Dessverre hjelper ikke alltid IVF-prosedyrene som er tillatt i Norge barnløse par til å få gleden av å bli foreldre. Det norske forbudet mot eggdonasjon betyr at surrogatmorskapet, når det brukes befruktede egg fra en annen kvinne enn den som føder barnet, ikke kan gjennomføres i Norge. Dette følger av lov av 5. desember 2003 nr.100 (bioteknologiloven). På grunn av det antall medisinske henvisninger til IVF klinikker og byråer som jobber med surrogati i utlandet, har økt raskt i det siste.

Imidlertid er surrogati i utlandet fortsatt kontroversielt for nordmenn takket være kompliserte juridiske regler for surrogati i utlandet og ganske lang ambassadeprosess etter babyens fødsel.

Hvem er foreldrene?

Det er ingen spesifikke regler i norsk lov om foreldreskap og tilhørighet ved surrogati i utlandet. Det betyr at de generelle reglene for fastsettelse av barsel, farskap og adopsjon vil bli brukt på barn født av surrogatmor i utlandet. Likevel er det noen spesifikke problemstillinger i surrogatisaker å fokusere på.

I følge norsk statsborgerskapslovgivning, uavhengig av fødested, får et barn norsk statsborgerskap ved fødselen dersom en av foreldrene er norsk statsborger.

Ta i betraktning at norske myndigheter ikke anerkjenner sivile dokumenter utstedt av et annet land i tilfelle en slik anerkjennelse vil være i strid med obligatoriske lover eller være støtende for rettsordenen (denne regelen fungerer ved surrogati og er skrevet i tvisteloven, pkt. 19-16).

I den forbindelse, vær så snill, husk at selv om du får fødselsattesten til en baby, der du fremstår som juridiske foreldre til barnet på slutten av surrogatiprogram i utlandet, må du være klar til å etablere farskapsrettighetene dine i Norges ambassade en gang til.

Mor til babyen

Etter barneloven § 2 kapittel 2 anses kvinnen som har født barnet som mor til barnet. I tilfelle surrogati er det alltid en surrogatmor, uavhengig av babyens genetiske kobling til den tiltenkte mor.

Etter hjemkomsten må den tiltenkte moren adoptere babyen sin i Norge. Adopsjonsprosessen kan startes først etter 2-månedersalderen til babyen.

Far til babyen

Når surrogatmor er ugift, kan farskapet til den genetiske faren anerkjennes etter barneloven § 4. Farskap er i dette tilfellet anerkjent av den norske utenriksstasjonen (ambassaden) og krever vanligvis personlig oppmøte av partene og skriftlig erklæring fra både den genetiske faren (om erkjennelse av babyen) og surrogatmoren (om hennes aksept av dette). faktum).

Dersom kvinnen som føder barnet er gift og fødselen følger far est-regelen (dvs. at surrogatmorens ektemann regnes som far), må farskapet overføres fra ektemannen til den norske mannen.

Etter barneloven § 7 kan farskapet endres dersom en annen mann erkjenner farskapet, og anerkjennelsen godtas av barnets mor og tidligere far. I tillegg må NAV (Ap) foreta en vurdering om de «finner det troverdig» at den andre mannen er barnets far. NAV pålegger rutinemessig DNA-analyse i disse sakene.

DNA-testen sendes til Folkehelseinstituttet for analyse og det tar ca. 3 uker å få svar i tilfelle det er behov for DNA-test.

Hvem er ansvarlig?

I tilfeller hvor barnet er født av en surrogatmor i utlandet, skal den biologiske faren til barnet i henhold til norsk lov kontakte Folkeregisteret for registrering av foreldreansvaret alene så lenge dette er fastsatt (må fastsettes) i en avtale. Dersom det er usikkerhet om avtalens innhold, skal Folkeregisteret innhente nødvendige dokumenter om saken, herunder rettsavgjørelse, fullmaktsvedtak og surrogatikontrakt.

Når den genetiske faren har fått foreldreansvaret til babyen, er det på tide å søke om nasjonalt ID-nummer (personnummer). Den kan fås via ambassaden, som sender all nødvendig dokumentasjon til norske skattemyndigheter.

Hvor lang tid tar det?

Det er ikke mulig å søke om fødselsnummer og pass samtidig. Dette fordi alle norske statsborgere må ha registrert sitt fødselsnummer i Folkeregisteret før de søker om pass. I følge informasjonen fra den norske ambassaden tar prosessen med å innhente ID-nummer ca. 6 uker.

Etter at farskapsrettighetene er etablert og ID-nummeret til babyen din er innhentet, er det siste trinnet å få babyens pass. Vanlige pass produseres i Norge, og det vil ta ca 2-3 uker før passet er klart for henting på ambassaden.

Som en konklusjon kan vi anta at ambassadeprosessen ved surrogati i utlandet for nordmenn vil ta ca. 3 måneder etter babyens fødsel. Videreføringen av denne prosessen (adopsjon av babyen av den tiltenkte mor i Barne-, ungdoms- og familieetaten) vil skje i Norge.

Derfor vårt selskap anbefaler deg på det sterkeste å få en profesjonell juridisk konsultasjon før du skal bruke surrogatitjenester i utlandet.

Vi ønsker deg lykke til i din surrogati reise og vil minne deg på at barnets interesser alltid er den høyeste prioritet for enhver regjering, uansett hvor vanskelig den juridiske prosessen for å etablere dine foreldres rettigheter er.

Til slutt vil enhver anger forsvinne og du vil nyte livets største gave.

Vær så snill, ikke nøl med kontakt oss hvis du har andre spørsmål om surrogati i Norge.

Forfatter: Sukhanova Anna, juridisk rådgiver for Pons Medical Group

Del dette innlegget

العربية AR 简体中文 ZH-CN English EN Français FR Deutsch DE Italiano IT 日本語 JA Português PT Русский RU

Gjør en avtale